Novice

Nå er jeg klar. Så jeg presenterer med dette:



(trommevirvel)



Sonjas ordentlige blogg



Suppe

Et lite overblikk viser at jeg til nå i år stort sett har brukt bloggen min til å framstille meg selv som ubrukelig husmor og utakknemlig e-postmottaker.  Det er ikke helt bra, og for å rette opp i dette, så legger jeg i dag ut en egenkomponert multipleuse-suppeoppskrift. 

 

Man trenger (til 1 person):

1 grønnsaksbuljongterning

2 dl vann

1 gulrot

½ paprika

4-5 plommetomater

1 rød chili

1 brødskive

mozzerella


 

Kok opp vann med buljongterningen.  Del opp gulroten i terningstore biter og ha i vannet.  Kjør paprika, tomat og chili (SKRAP UT FRØENE FØRST!) i blender til det er en grøt og ha i det kokende vannet.  La små koke i 10 minutter.  Ha det hele i en ildfast suppetallerken (jeg bruker en sånn overdimmensjonert te-kopp, det funker greit), ha i en liten bit mozzerella, legg på brødskiva (sånn som med løksuppe) og ha ost på toppen.  Gratineres i ovn på 225 grader i 5-6 minutter, eller til man føler den er ferdig.


 

Så til variasjonene:

Man trenger egentlig ikke krydre denne pga buljong og chili, men er man veldig glad i salt og pepper, kan man ha i dette.   Eller så kan man gjøre den italiensk ved å ha i litt oregano, rosmarin og basilikum.  Hvitløk eller syltet papadew (de har det i disse ”Taste of world” vognene på velassorterte matbutikker) er også godt i. 

 


Hvis man dropper brødet og osten har man en smaksrik suppe nesten helt uten kalorier.


 

Bytt ut gulroten med løk.  Dropp brød, ost og gratinering, og kok inn suppa til den blir en grøt.  La avkjøle, hakk opp 2 plommetomater og ½ paprika og ha i, sett i kjøleskapet i noen timer, og du har hjemmelaget salsa.  Tro meg, det imponerer ved neste taco-aften.


Nei, Bill Gates vil ikke spandere en tur til Disney World på deg

Jeg tror jeg sparker opp en halvåpen dør her, men i forbindelse med gårsdagens post (som forresten fikk meg til å føle meg litt som Grinchen pga dissinga av søte dyreunger), kom jeg på en annen type kjedee-post som irriterer enda mer. Den "informative". Det være seg om den informerer om mobiltelefoner man får gratis om man sender e-posten videre til minst 15 stykker med kopi til en stakker som jobber på Ericsson eller all slags rare mutasjoner Hotmail vil gjennomgå om man ikke videresender den innkomne e-posten til alle på adresselista si. Halvparten av gangene har avsender påført en liten tekst à la "Dette virker rart, men jeg må jo sende videre, i tilfellet det stemmer". Jeg er her for å si til deg: NEI, det må du ikke! Hvis du MÅ gjøre noe så er det dette:


Gå på google, eller annen søkemotor etter ønske, skriv ett eller to stikkord fra den e-posten du har fått og ordet hoax. (evt. kan man finne seg en hoaxbusterside man liker, som feks http://hoaxbusters.ciac.org/ og bare holde seg til den). Du vil da komme inn på en side som forklarer deg at det som står i e-posten din bare er løgn og fanteri, og at du slettes ikke bare må sende den videre til alle vennene dine + noen av dem du gikk på ungdomsskolen med.


Og hvis du ikke finner noe om at e-posten du har fått bare tull og tøys på første forsøk, så prøv igjen, tilslutt vil du finne beviset, og kan sende en e-post til tullingen som sendte deg dusteriet i førsteomgang, og forklare at han/hun må være mer kritisk til hva han/hun sender til folk, for dette var jo bare tull. Eller, hvis du er for feig, og er redd for at vennene dine skal slutte å like deg hvis du ikke er smilende og blid hele tiden, så kan du skrive et småirritert blogginnlegg om saken, og håpe at de ved en tilfeldighet leser det, og tar det til seg.


Bevis

I går tikket følgende melding inn på mobilen min:


"Engler eksisterer, men noen ganger har de ikke vinger, da kalles de venninner. Send denne til de venninnene som har støttet deg i godt og vondt. Kl 11 vil du høre noe du har ventet lenge på å få høre. Dette er ikke en vits. Send den til min. 5 piker, men ikke i retur! :-)"


Nå skal jeg avsløre et noe usympatisk karaktertrekk hos meg: jeg pleier å synes meldinger av denne typen er idiotiske, og blir ofte direkte gretten når folk sender meg sånt tull. Men denne gangen tok jeg det litt annerledes. Om det er fordi jeg fikk meldingen av en veldig god venninne, som har hatt det litt tøft i det siste, og som jeg ikke har vært helt sikker på om jeg har vært flink nok til å støtte, eller om det er fordi jeg selv har slitt litt, og følte behov for å takke de som var der for meg, eller kanskje fordi engler står hakket høyere i kurs hos meg enn teddybjørner som klemmer eller (grøss) søte dyreunger. Uansett hva som var motivasjonen min, ble jeg glad inni meg og sendte meldingen videre til ikke bare 5 piker, men 6.


Etter å ha videresendt meldingen slo det meg: nå kan jeg en gang for alle finne ut om det er noe i disse kjedebrevene. Jeg ventet spent på at klokken skulle bli elleve i dag, og jeg skulle få gode nyheter. Da klokken var kvart over tolv og jeg fortsatt ikke hadde hørt noe måtte innse at spådommer i kjedebrev er bare tull. De virker ikke.

Jeg er litt lettet også. Det hadde vært litt surt å finne ut at min totale mangel på kjæreste skyldes at jeg aldri videresender kinesiske lykkemail som har vært 18 ganger rundt jorden siden 1973.


Reklamasjon: Uke 1

Jeg er ikke fornøyd med 2007 så langt. På jobb har jeg hatt alt for mye å gjøre, og klønet en hel masse slik at det ble enda mer. Jeg mistet kommandofeltet på dataprogrammet mitt, og da jeg endelig fant det igjen, var alle tallene og bokstavene i dokumentet mitt blitt til firkanter. Og da jeg skulle ut og inspisere noe, snublet jeg og falt så lang jeg var på et betonggulv. I tillegg til den intense smerten, så er flauhetsfaktoren høy her.


Når jeg har kommet hjem fra jobb har jeg vært så sliten og trøtt at jeg stort sett bare har blitt liggende på sofaen og se tv, halvsove og spise. Med det resultat at jeg har lagt på meg ett kilo. Hvem pokker legger på seg den første uka i januar? Jeg må være den eneste dama i hele Norge som ikke har slanket seg denne uka!


Ellers har jeg vært i butikken og handlet uten å ha med penger, noe som først ble opdaget da jeg stod i kassen, med alle varene innslått, og mistet en full halvannenlitercolalightflaske med korken bare halvveis påskrudd i gulvet.


Arg!


Men jeg har i det minste vaske opp, og i kveld skal jeg ut på balkongen og sette fyr på noe, og ha min egen lille nyttårsaft, så tar jeg en ny start på 2007, og prøver igjen.


Mer selvsentrert oppsummering

Litt forsinket kommer nå den andre delen av den selvsentrerte oppsummeringen av 2006. Litt mindre selvsentrert denne gang; nemlig 5 nye ting jeg oppdaget i 2006. Nå har jeg brukt så lang tid med før jeg fikk skrevet dette at jeg har glemt hva en av tingene var, slik at det bare blir 4 nye ting, men jeg tenker, siden jeg ikke klarte å huske den, så kan det ikke ha vært så viktig.

Altså. Nedtelling.

The OC – fantastisk ungdomssåpedrama med pene mennesker med akkurat rette blandingen av liv jeg ønsker meg og problemer som får alt i mitt liv til å virke som bagateller. Høy gråte faktor og ikke helt umorsom innimellom. Slikt liker jeg.


Blogging – jeg har vel egentlig visst at jeg kom til å få meg blogg på ett eller annet tidspunkt uansett, men utsatte det fordi jeg egentlig ikke følte jeg hadde noe å si. Hah! Jeg skulle visst at det var irrelevant. Jeg kan skrive så mye jeg vil om meg selv, menn jeg liker og tingene mine, jeg kan til og med lage en liste over ting jeg har oppdaget, som folk flest antageligvis har oppdaget lenge før meg, og ingen kan stoppe meg for det er min blogg. Mwohaha!


Avenue Q - Takk Ole. Det er ikke umulig at jeg drar til London i år, for å se dette som bare må være den mest supre musikalen noensinne. Ulempen er at jeg har en tendens til å synge sangene for folk i fylla, og spesielt "If you were gay" har fått blandet mottakelse.


YouTube - Jeg elsker youtube. Jeg vil gifte meg med youtube og flytte på landet med ham og bare være sammen med ham hele dagen og hele natten og lage små menneske/nettside-barn.


Historien om oppvaskmaskinen min

Da jeg for noen år siden skulle kjøpe meg oppvaskmaskin bestemte jeg meg for den lille benketypen, da dette var alt jeg hadde plass til.  Pluss denne kan jeg med nød og neppe bære rundt selv.  Slikt liker jeg.  Ikke det at jeg driver og bærer rundt hvitevarene mine for moroskyld, men det var greit i forbindelse med for eksempel å få oppvaskmaskinen fra bilen og inn i leiligheten.  Jeg kjøpte og installerte altså oppvaskmaskinen, og sverget Scarlet o’Hara-aktig med Gud som mitt vitne, at jeg aldri skulle vaske opp igjen (har måttet gå litt tilbake på det i ettertid.  Når man for eksempel er på hyttetur eller på besøk hos familien, så er det ingen forståelse for ”Nei, jeg vasker ikke opp lenger, jeg.  Jeg har sluttet”)

 

Så hopper vi fram til i dag.  I min nye leilighet er det tilrettelagt for oppvaskmaskin, men forrige eier ville heller ha skuffeplass, noe som passer meg bra.  Det som passer meg mindre bra er at de har nedprioritert stikkontakter på kjøkkenet.  Jeg har en dobbel stikkontakt, som er ved gulvet, ytterst der hvor kjøkkenet går over til å bli stue(på motsatt side av kjøkkenbenken) og en enkel inni skapet under vasken.  Denne skal brukes til oppvaskmaskinen.  Som er greit om oppvaskmaskinen står inni der, men mindre greit når oppvaskmaskinen står oppå benken.  Dessuten viser det seg at det er forbudt å koble benkeoppvaskmaskinen direkte på vannkranen.  Jeg tror ikke det finnes noe eget rørleggerpoliti som ilegger folk bot om de kobler feil, men jeg antar jeg kan få problemer med forsikningen hvis noe skjærer seg, og det vil jeg jo ikke ha.

 

Man må altså koble til under vasken.  Og det er der det stopper seg litt for min del.  Jeg trenger en rørlegger.  Og helst en som kan litt elektriker og/eller snekker ting, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få strøm til oppvaskmaskinen min.  Jeg flyttet i oktober, og har fortsatt ikke fått ordnet dette.

 

(I mellomtiden har det som vokser på de nederste tallerkene mine utviklet intelligens, og planlegger nå å overta styringen i leiligheten min)


Fortsettelse på forsettene

Det blir i en kommentar til min forrige post antydet at nyttårsforsettene mine kanskje er litt lite omfattende.  Det den jevne leser ikke vet (noe som er rett og rimlig, da h*n ikke er blitt opplyst om forutsetningene for dette) er at forrige post er strengt selvironisk.  Jeg er nemlig en forsetter.  Og som forsetter gir ikke nyttårsforsetter noen mening.   Jeg opererer nemlig i nydagsforsetter (som i i-morgen-skal-jeg-begynne-å…).  Mine nydagsforsetter er for tiden: spise sunnere, trene mer, rense ansiktshuden daglig og bruke dag- og nattkrem, spise frokost, drikke mer vann, bruke tanntråd, holde leiligheten ryddig, og ren (selv om ), se mindre dårlig tv og mer bra film, lese mer, fortsette på broderiet mitt, legge meg tidligere, stå opp tidligere, bli flinkere på jobben, finne et veldedig formål og engasjere meg i det, være hyggeligere mot vennene mine, bli mindre selvopptatt, flørte mer, fortelle folk hvor mye jeg egentlig liker dem, få orden på økonomien (som bare er en fancy måte å si shoppe mindre på) og file negler.  Jeg burde selvfølgelig opplyst, eller i det minste antydet dette, før jeg postet min forrige post, men hei, det er grunnen til at jeg fortsatt er på øvelsesstadiet.


 

"Skrive mer" forsettet er dessuten også mye større enn det kan virke som på første øyekast.  Dette omfatter ikke bare bloggen, men også dagbok, brev, email, kommentarer på andre blogger, dikt (og egentlig noveller og romaner, men vet av erfaring at dem blir det få av), postkort (fra ferie), julekort (dette selvfølgelig bare rundt jul), reiseskildringer og lister.


 

Oppvaskmaskinen er en egen historie.   Den tar vi i morgen.


Nyttårsforsett

Skrive mer og få koblet til oppvaskmaskinen.  Legger ikke lista så høyt i år.

Hybelkaninens år

Undre har tagget meg til å legge ut yndlingskjøleskapsmagneten min.  Fikk denne i sin tid av mamma (etter at hun fikk et "Jeg hater husarbeid.  Man vasker gulv, tørker støv og rer senger, og seks måneder senere må man gjøre alt sammen om igjen"-morsdagskort av meg), og sender oppfordingen videre ut i nettet!



magnet

(nå skal vi bare se om vi får til dette trackback-greiene...)

En særs selvsentrert oppsummering av null-seks. Del 1

En graf over hvordan det siste året mitt har vært fra dritkjipt via middels til Supert.  Jeg går ut over middels og sier meg fornøyd med det.2006

Eyes wide shut

Da jeg våknet på julaften trodde jeg at jeg var blitt blind.  Jeg har i utgangspunktet -6.5 på begge øyne (for uinnvidde: ved -20.0 er du helt blind, men allerede ved -2.0 sliter du med å se det du trenger å se uten hjelpemidler som briller eller kontaktlinser).  Jeg har kontaktlinsene (engangs sådanne) liggende på nattbordet, og julemorgen (julaftenmorgen?) tar jeg en, setter den inn i høyre øyet, som vanlig, men den tar ikke.  Dette skjer av og til, ikke noe stress.  Jeg puster på den, og den faller ned fra fingeren min, før jeg får satt den inn.  Jeg tar altså linse nummer to, og setter den inn i det venstre øyet.  Jeg leter litt etter linse nummer en, rundt meg på sengtøyet, finner den ikke, tar derfor i latskapens og overflodens navn en tredje linse, og setter den inn i det høyre øyet.

 

Jeg står opp og går på badet.  På vei dit merker jeg at noe er fryktelig galt.  Jeg ser ikke særlig bra, og jeg er irritert på høyre øyet.  Vel framme på badet ser jeg meg i speilet, og ser at begge linsene er på plass.  Men alt er uklart.  Jeg tar ut linsen fra høyre øye, så den fra venstre, så tar jeg ut enda en linse fra høyre øyet, jeg hadde visst fått den på plass likevel.  Blunker litt og gnir meg i øynene, og setter inn en linse i hvert øye igjen.  Det hjelper ikke.  Jeg kjenner panikken ta meg.  Har jeg plutselig begynt å se mye dårligere over natt?  Er jeg i ferd med å bli blind?  Kan jeg kontakte optiker-vennen min, julaftenmorgen, for å be ham komme og se på øynene mine?  Eller må jeg bare sitte i et hjørne helt til 3. juledag, og butikkene er åpne igjen, før jeg kan komme meg til optiker og  finne ut hva som skjer? Og hva i gjorde de i gamle dager, før brillene kom, og noen så så dårlig som meg?  De måtte da være fullstendig handikappet? Spørsmålene er mange.  Tilslutt kaster jeg alle tre kontaktlinsene, tusler tilbake på soverommet, finner meg to nye og setter dem inn.  Og Hallelujah!  Det er et julemirakel.  Jeg kan se!

 

Det viser sg at stefaren min har ryddet min brors -2.0 med korreksjon for skjeve hornhinner-linser inn på mitt soverom, og jeg har i halvmørket og halvblinde ikke klart å skille dem fra mine egne.  De rare gledene ved å tilbringe julen i barndomshjemmet.


Dum og hva?

Det var noe som plagde meg litt med den forrige blogg-posten min.  Jeg skjønte ikke hva før mange timer senere.  Jeg har gjort meg selv utrolig mye dummere enn jeg er.  Dette var et slag i trynet!  Er jeg virkelig en av disse jentene som tror så mye på uttrykket ”dum og deilig” at jeg også tror at jo dummere jeg er, jo deiligere virker jeg?  Det kan umulig være helt bra.  Jeg grublet en del på dette, før det slo meg: jeg gjør meg ikke dummere enn jeg er for å framstå som deilig, men for å underholde.  Det føles mye bedre.  I sin selvbiografi ”Leading with my chin”, forteller Jay Leno at han som barn lot vennene hans slå ham i hodet med en hammer, sånn i underholdningens navn.  Jeg gir inntrykk av å være dust.  Jeg vil si at det er et vel så stort offer.  Men etter litt sjelegransking har jeg kommet fram til at det er verdt det.


Litt ting som det kan være litt greit å vite litt om (eller kanskje ikke)

Jeg liker å gjøre research. Jaffal til ting som jeg ikke hadde trengt å gjort research til. Mye av researchen blir, delvis fordi den er så unyttig, og delvis fordi jeg aldri gidder å gjøre det skikkelig, aldri brukt til annet enn å tilfredsstille nysgjerrigheten min. Siden det virker litt bortkastet, deler jeg nå med dere hva jeg har funnet ut den siste tiden gjennom både aktiv og passiv research:


Sangen Glade Jul ble etter legenden diktet av en kirketjener eller noe sånt, etter at kirkeorgelet ble spist opp av mus (eh... det var sikkert ikke snakk om hele kirkeorgelet), og spilt på gitar. I kirken der dette skal ha skjedd (det er visst ikke helt sant) henger teksten på tysk, fransk og engelsk, og etter at Roald Øyen var der med julenøttene på slutten av nittitallet, på norsk.


Slutten på det svenske alfabetet er som følger: X,Y,Z,Å, Ä og Ö. Kan skape problemer dersom du vil at en svenske skal alfabetisere noe etter norsk alfabet.


Navnene "Kaspar, Melchior og Baltasar" er aldri nevnt i Bibelen, og ble diktet opp først 500 år e. Kr. De skal snakke om det i Schrödingers katt i kveld, tror jeg.


Schrödingers katt er et tankeeksperiment om et paradoks om at hvis du sperrer en katt inn i en eske sammen med noe radioaktivt stoff kan slippe løs en gift, så kan du aldri vite om katten er død eller levende, altså må den være begge deler samtidig. Eller noe sånt. Denne har jeg lett opp mange ganger, men aldri helt forstått.


Prosopagnosia er manglende evne til å kjenne igjen ansikter.


Et juleeventyr

Jeg vet at ting har endret seg de 2000 siste årene, likevel klarer jeg ikke fri meg helt fra tanken at det på ett eller annet tidspunkt har utspilt seg følgene scenario (eller en variant av denne):

 

Tre vise menn og en kamel går langs en vei. 

 

KASPER: Såh… hva har dere kjøpt?

MELCHIOR: Hva da, kjøpt?

KASPER: Gave til ungen vel?

MELCHIOR: Har du med gave til ungen?

KASPER: Eh.. ja, har ikke du?

MELCHIOR: Har du med deg gave til ungen, Baltasar?

BALTASAR: Klart jeg har med meg gave til ungen.

MELCHIOR: Heh!  Kan jeg få låne kamelen litt, så møter jeg dere etter neste by?

KASPER/BALTASAR: He he, ok, snakkes!

 

[30 minutter senere, etter neste by]

 

MELCHIOR: Heia!

BALTASAR: Hei, fant du noe bra?

MELCHIOR: Ja.  Storfornøyd.

KASPER: Hva kjøpte du da?  Jeg er kjempenysgjerrig.

MELCHIOR: Myrra.

KASPER: Hæ?

BALTASAR: Hva kalte du dyret?

MELCHIOR: Myrra.  Det er det siste nyeste innen fødselsgaver.

KASPER: Ja, men hva er det?

MELCHIOR: …

BALTASAR: Vet du ikke hva du har kjøpt?

MELCHIOR: Nei, jeg var så stressa, at jeg glemte helt å spørre om det.  Det var jo litt dritt. 
Skal jeg gå tilbake?  Bytte den, eller i det minste spørre hva det er for noe?

KASPER: Nei, mora vet helt sikkert hva det er.  Ikke stress, det går nok bra!

MELCHIOR: Hva har dere kjøpt, da?

BALTASAR: Sjekk her: gull!

KASPER/MELCHIOR: GULL?

MELCHIOR: Du er gæærn!

BALTASAR: Jeg vet, det er kanskje litt voldsomt, men jeg tenkte liksom kongebaby og greier.
Det passet liksom best

MELCHIOR: Likevel … du er gæærn.

BALTASAR: Hva kjøpte du da?

KASPER: Det vil jeg ikke si.

BALTASAR: Jo, kom igjen a!

KASPER (lavt): røkelse

BALTASAR: Hæ?

KASPER: Røkelse

MELCHIOR: Det var vel koselig…

KASPER: Ja, jeg tenkte det er jo jul snart, og mora er sikkert sliten etter fødselen, og kanskje
hun ble glad for litt godlukt, men nå føler jeg meg bare dust.  Baltasar har jo kjøpt dyrt gull, og
du har kjøpt de der fancy myrre-greiene

MELCHIOR:  MyrrA!
KASPER:  Whatever.

(…)

KASPER: Ehm… du… Baltasar?

BALTASAR: Ja?

KASPER: Vi kunne ikke gjort det sånn at gullet ditt er fra oss begge?  Og så kan du få litt
penger av meg… og røkelsen.  Du kan gi den til kona.

BALTASAR: Nei, kom an.  Røkelsen er en bra gave.  Ta det med ro.

MELCHIOR: Ja, husk, når det gjelder julegaver, så er det tanken som teller!

 

De rusler videre og Kasper nynner en melodi som senere vil vise seg å bli "Et barn er født i Bethlehem"

 

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Sonja

Fra: Sandnes

Kjønn: Jente

Født: 1977

Mer...